ØKONOMI

HVORFOR STORT BLIR BILLIGERE

I store anlegg bruker vi plane solpaneler med areal på 14 m². Det betyr at de er 5-6 ganger så store som vanlige paneler for privathus. Dette gir produksjonsfordeler, rimeligere transport og kortere monteringstid på stedet. Som regel monteres også disse store kollektorene på flate tak eller på bakken, og man slipper kostbar integrering i skråtakskonstruksjoner. Normalt vil et erfarent monteringslag kunne montere opp 500 m² solfangerareal pr dag. Sammenlignet med enkeltstående systemer for bolighus vil kostnader til infrastruktur som røropplegg, varmelager og styresystem utgjøre en forholdsmessig mye mindre andel for et stort anlegg. Derfor ser vi ofte at virkningsgraden på et stort anlegg øker med 20-30 % mens investeringskostnaden er opp til 80 % lavere i forhold til små anlegg.

Det finnes allerede store anlegg i drift i Skandinavia og i andre deler av Europa med opp til 20.000 m² solfangerareal. Flere av anleggene har vært i drift i 10 år eller mer, med minimale utgifter til vedlikehold. Anleggene produserer også til svært lave energipriser i den lyse delen av året, og på den måten kan bruken av biomasse reduseres til et minimum om sommeren.

DRIFTSRESULTAT, MARSTAL (DK)

Marstalanlegget på Ærø er det største anlegget i verden. Det har en solfangerflate på nær 19000 m². Anlegget er bygget ut i to trinn, og i siste trinn ble det montert inn ulike typer solfangere for å vurdere effektivitet og driftssikkerhet i de ulike konstruksjonene. Det er også gjort forsøk med ulike lagringsmetoder av solenergi. I Marstal dekker i dag solenergien 30 % av den totale energiproduksjonen fra anlegget. I sommerhalvåret leverer anlegget mer enn forbruket tilsier, og overskuddsvarmen blir da kjørt til et varmelager for å tas ut senere i sesongen. Basert på de investeringer som er gjort leverer solaranlegget termisk energi til en pris på kr 0,35/kWh.

DRIFTSRESULTAT, RISE (DK)

Anlegget i Rise på Ærø er i sin helhet levert av GJ Denmark AS i 2001. De får 47 % av sitt energibehov fra solvarme og 53 % fra et fyringsanlegg med pellets som energikilde. De har 3600 m² solfangerareal og en pelletskjell på 800 kW. Årlig salg til forbrukerne er på 2400 MWh. Varmetapet i nettverket er 850 MWh, noe som gir et årlig energibehov på 3250 MWh. Anleggskostnaden for solarsystemet var € 697.200,- Solaranlegget leverer 1645 MWh/år

Etter nær 6 års driftstid har anlegget drifts- og vedlikeholdsutgifter på 1,5 % av verdien av produsert energi. Det er ikke nødvendig med daglig tilsyn av anlegget i den perioden da det kun leveres solenergi på nettet. Det er ingen utslipp av forurensende stoffer til luft eller vann. Det er ingen støy fra anlegget.

KOSTNADER FOR NYANLEGG

Det er tatt utgangspunkt i et anlegg med et solfangerareal på 4060 m². Basert på lokalisering i Oslo vil et slikt anlegg kunne gi en gjennomsnittlig årlig produksjon av termisk energi på 2.650 MWh. Dette tilsvarer energien i 304.500 liter fyringsolje og derved et CO2 utslipp på 983.700 kg. Beregnet pris for de fysiske installasjonene ligger på €610.000,- Dette inkluderer: 290 komplette solpanel på 14 m² hver, sirkulasjonspumpe for solarsystemet, styresystem, 4 stk platevarmevekslere, design, byggeledelse og oppstart.

I tillegg kommer en lagertank, rørarbeid, grunnarbeider og grunnervervelse. Vi går ut fra at store deler av anlegget kan plasseres på tak eller annen rimelig tomtegrunn. Med utgangspunkt i at anleggets totale kostnad vil beløpe seg til kr 10.000.000,- vil vi med en energipris på kr 0,46/kWh ha en nedbetalingstid på anlegget på under 10 år. Pris pr kWh vil ligge på ca 0,23/kWh basert på en rentekostnad på 6 % pa. Det er da ikke regnet med støtte fra Enova eller andre statlige støtteordninger. Etter 10 år vil anlegget gi inntekter. Forventet levetid er minimum 20 år. Solvarme er derfor en økonomisk lønnsom investering, samtidig som det er en miljøvennlig og forutsigbar energikilde.